Er bokashi vanskelig og tar mye tid?

Nei. Så enkelt er svaret, men vi skal utbrodere litt ved å sammenligne med varmkompost som vi først prøvde oss på, og deretter med ingen kompostering. Etter vår erfaring er dette en rangering fra minst til mest avfallsstress.

Bokashikompostering

Stikkord for bokashikompost (slik vi har erfart det) er:

• 2 minutter hver dag.
• 10 minutter hver 7-14 dag.
• Lite fysisk arbeid.
• Lite lukt.

I bokashibøtten legger vi oppi matavfall i omtrent en uke av gangen (hvis du produserer mindre matavfall enn oss, som har ganske mye, så vil bøtten vare lenger - det normale er to uker). Det tar to minutter hver dag å legge dagens matavfall og strø i bøtten (skal gjøres kun én gang om dagen fordi bakteriene skal ha det lufttett), samt å tømme bokashivæske fra bøttene. Ellers skal bøttene stå helt i fred. Om du noen dager ikke får tømt oppi bøtten, så gjør ikke det noenting.

Når bokashibøtten er full og innholdet har stått og gjæret i to uker, blandes bokashien med like deler jord og legges i jordfabrikk (hos oss bruker vi varmkompostbingen, man kan også bruke kasser, søppelsekker, store bøtter eller grave det rett ned i hagen). Om bøtten står og gjærer lenger gjør ingenting. Blandingen av bokashi og jord kan man gjøre i en liten bøtte e.l. før man legger det opp i selve jordfabrikken. Vi bruker maks ti minutter på dette, og så skal det hele stå i fred frem til neste bøtte skal tømmes oppi. Altså ingen omrøring i jordfabrikken mellom bøttene skal tømmes.

Varmkompostering

Stikkord for varmkompost (slik vi har erfart det) er:

• 10-20 minutter hver 2-3 dag.
• En del fysisk arbeid.
• En del lukt.

Varmkomposten måtte ha "mat" og omrøring ca. tredje hver dag. Mer enn to-tre dager med oppsamling av matavfall (som ikke gjæres) innendørs ble også ganske uappetittelig. Det betydde arbeid med kompostbingen to-tre ganger i uken. For Suzanne, som er lav og derfor ikke rekker ordentlig ned i den forholdsvis høye varmkompostbingen, var det ekstra krevende å røre om i bingen. Derfor falt det meste av arbeidet på Sverre, men med bokashikomposten har arbeidet vært lettere å fordele mer likt.

I varmkompostbingen må man også passe kontinuerlig på at forholdene er som de skal. Det må være nok lufttilgang, for i motsetning til bokashiprosessen skal det ikke være lufttett. Uten luft går varmkompostprosessen i stå. Etter mye prøving og feiling kom vi frem til at det beste var å stake mange hull i varmkomposten med et kosteskaft. Det måtte altså gjøres i tillegg til omrøringen hver tredje dag. For å få fres på varmkomposten helte vi også urin i den - som er effektivt, men ikke nødvendigvis noe alle har lyst til å gjøre.

Bokashibøttene tar mer plass innendørs, mens varmkompost krever plass utendørs. Med bokashi kan man ha hele prosessen innendørs, fra matavfall til jord, mens det er nødvendig med uteplass for å drive med varmkompost.

Noen får varmkompost veldig godt til. Det er ikke sikkert det da vil være bedre å skifte metode. For de som har lite tid og lite mulighet til fysisk arbeid, er bokashi imidlertid en strålende løsning.

Ingen kompostering

Stikkord for ingen kompostering (slik vi har erfart det) er:

• Uappetittelige bossposer m/ "søppelvann".
• Bæring av bossposer ut av huset hver eneste dag.
• Lagring av bossposer i utebod.
• Bæring av tunge bossposer til bosshus som er forholdsvis langt unna huset.

Matavfall er fullt av vann. Her i Bergen er det ingen offentlig matavfallinnsamling, så matavfall kastes i restboss. Det gir tunge bossposer. Som sikkert mange har erfart samler det seg "søppelvann" i bunnen av bossposene, og av og til er man uheldig og posene begynner å lekke. Finnes det noe mer uappetittelig enn å bære dryppende bossposer ut av huset?

Vi bor i borettslag, og bosshuset ligger ganske langt unna huset vårt. For å komme dit må vi opp en bratt bakke, deretter gå et stykke og så må vi låse oss inn i et stinkende rom med bosscontainere. Det er ikke alltid fristende å løpe helt opp dit hver gang en bosspose må ut av huset. Og det må de jo ofte når man fyller dem opp med matavfall! Derfor har vi, særlig i helgene, satt bossposer "på vent" i uteboden. Det har ikke vært noen fare for at dyr kommer til, men det er likevel ikke noen appetittelig løsning.

Der vi bodde før, i selveierbolig med bosspann rett utenfor huset, hendte det også at vi måtte lagre bossposer i uteboden fordi bosspannet rett og slett ble for fullt. Det var i Tromsø og der er det offentlig matavfallinnsamling (som vi selvsagt heier på), og den bratte hagen vår, samt all snøen store deler av året, gjorde det uaktuelt å ha varmkompostbinge. Tenk om vi hadde visst om bokashimuligheten da!

Konklusjon: rangering fra minst til mest avfallsstress

1. Bokashi er aller lettest.
2. Varmkompost er bedre enn ingen kompost.
3. Ingen kompostering har for oss vært mest uappetittelig og mest stress. Bare se hvor fint Homer Simpson illustrerer det for oss: