Bokashistrø laget av surkålvæske: stor suksess

Vi er en familie som spiser mye ekte, melkesyregjæret surkål. Da har vi ofte surkålvæske til overs, som tidligere har gått i vasken. Siden gjæring av surkål og bokashigjæring av matavfall følger samme prinsippet, tenkte vi at vi kanskje skulle prøve å utnytte surkålvæsken til å lage bokashistrø.

Vi hadde en pakke havrekli i skapet som hadde utgått på dato, og den klien blandet vi med surkålvæske. Deretter spredte vi det utover en stekeplate og satte det noen timer i ovn på 50 grader, med varmluftsvifte på og med ovnsdøren på gløtt. 

Etter noen timer var den nesten ferdig tørket, og vi lot brettet med kli stå over natten i romtemperatur. Dagen etter kjentes det helt tørt ut, og vi helte det i en isboks med lokk (vi bruker også en isboks til det kjøpte bokashistrøet). Vi begynte så på en ny bøtte med bokashi, der vi bare brukte dette strøet. (Innlegget fortsetter under bildene.)

Havrekli blandet med surkålvann og spredt utover en stekeplate.

Så satt i ovn til tørking.

Surkålstrøet nesten helt tørt.

De første to dagene var vi litt skeptiske til eksperimentet vårt, for i motsetning til den vanlige, lett sure lukten fra bokashikomposten, luktet surkålstrøbøtten "vanlig" kompost da vi åpnet lokket. "Vanlig" kompost lukter vondt og lett råttent. Tredje dagen begynte det imidlertid å lukte lett surt nedi bøtten. 

Vi tok litt godt i med mengden surkålstrø, i og med at vi ikke visste hvordan det ville oppføre seg i motsetning til det kjøpte bokashistrøet. Kjøpt strø skal man bruke to spiseskjeer av per liter matavfall, vi brukte opp mot dobbelt så mye av surkålstrøet.

Da det etter noen dager begynte å komme bokashivæske, luktet den som normal bokashivæske. Væsken så også lik ut som væske fra bøtter med kjøpt strø. Da antok vi at prosessen hadde kommet ordentlig igang nedi bøtten. Bokashivæsken luktet bedre og bedre for hver gang vi tømte.

Bokashivæske fra bøtten med surkålstrø.

Det var likevel med spenning vi åpnet bøtten for å tømme innholdet i jordfabrikken etter at den hadde stått i de to obligatoriske gjæringsukene. Oppi bøtten så faktisk alt helt normalt ut - alt så gjennomgjæret ut, bortsett fra et bananskall som havnet litt på toppen av det andre, og det var bittelitt hvitt mugg (vi pleier ikke ellers å få hvitt mugg i bøttene våre, men både med og uten hvitt mugg er normalt).

Ikke bare så det normalt ut i bøtten, det luktet til og med direkte godt! Bokashikompost pleier ikke å lukte vondt, bare litt lett surt, men denne bøtten luktet faktisk godt. 

Som vi vil skrive om i neste blogginnlegg begynte vi før surkålbøtten var ferdiggjæret med et nytt surkålprosjekt, og nå er vi mer overbevist om at det vil fungere. (Hvordan det gikk kan du nå lese om  ved å trykke her.)

Innholdet i surkålstrø-bøtten så normalt ut.